Svaret på det gamle, filosofiske spørsmålet om et menneske i seg selv er godt eller ei, bestemmer mye av framtiden vår. Forskjell mellom det ville dyret, menneskenaturen, som må temmes med lover – Hobbes – på den side, og Rousseaus gode vesen korrumpert av en materialistisk kultur på den andre. Det har aldri vært viktigere å svare på det og finne veien ut av de farene verden står overfor i dag.

Siden sin begynnelse har sivilisasjonens oppgave vært å ”temme” mennesket. Foretaket så lenge ganske optimistisk ut, men plutselig befinner vi oss i en situasjon med vesentlig mangel på logisk spillerom og kunnskap for å løse dagens eksistensielle problemer. For eksempel hvordan kan man redusere utslipp av CO2 hvis vi igjen øker konkurransen og frykten mellom mennesker og nasjoner? Hvem kan kassere oljen og bruke nye energikilder når vi må konkurrere militært med Russland og Kina? Hvordan kan vi utvikle miljøvennlige energikilder når religiøs fundamentalisme holder seg ved makten takket være kontroll over olje og gass? Hvordan kan man stoppe vekst i antall mennesker på jorda når underteknologiserte nasjoner kompenserer sin avmakt og frykt med høyere fødselsrate? Det er den samme frykten som vi føler inne i oss individuelt, som nå skaper en ond sirkel og holder oss i sjakk kollektivt. For å komme oss ut av sirkelen må vi forandre frykt til en følelse som kan skape et godt forhold mellom mennesker. Det betyr å slutte å ”temme” og i stedet gi tillit til mennesket i samsvar med Rousseaus filosofi.

Det samme gjelder forholdet mellom skole- og alternativ medisin. Jeg har hatt praksis i hypnoterapi i Arendal siden 2008. Med erfaring i arbeid med psykiske forstyrrelser hos mennesker kan jeg påstå at begge de to typene medisin på sin måte hjelper mennesker, men de opererer i forskjellige filosofiske systemer med svært forskjellig fagspråk.

Skolemedisin er en del av det offentlige systemet og er en del av maktsystemet som styrer oss gjennom et nett av regler. Hvis vi oppfører oss riktig, blir vi belønnet, hvis ikke får vi straff. Måten helsevesenet fungerer på i dag, er underlagt maktens behov for å holde mennesker ved like og i god nok stand til å delta i et velfungerende samfunn. Alternativ medisin opererer med en helhetlig forståelse som i seg selv innebærer direkte eller indirekte kultur- og maktkritikk. Det er en grunnleggende premiss i alternativ medisin å reflektere over vårt forhold til naturen og måten vi lever på. Dessverre er legene i dag blitt til en del av en produksjons- og forvaltningsøkonomi som har mindre og mindre tid og frihet til å forstå det helhetlige mennesket. Det en gang filosofiske yrket, legekunst, er redusert til et ”bilmekanisk” fag med mennesker som skal repareres i stedet for biler.

Min personlige erfaring i arbeid med mennesker med psykiske problemer bekrefter Rousseaus tanker. Et menneske er i sitt vesen godt og snilt. I det øyeblikket en pasient, i en terapeutisk situasjon, opplever tilbakekomst til sin iboende godhet, har vedkommende ”irreversibelt” tatt fatt på bedringens vei. Menneskets ”indre” er bokstavelig talt kapret av en maktgrådig kultur som manipulerer ved å kontinuerlig skape og holde ved like følelser av frykt. Overgang fra Hobbes til Rousseau er den logiske løsningen for å komme seg ut av en ond sirkel hvor det som produserer frykt, også fremstår som det som hjelper til å minimalisere den. Det er lite sannsynlig at skolemedisinen anerkjenner sin alternative motpart før skolemedisinfaget blir mindre materialistisk, mer filosofisk og fritt. Veien er lang, men jeg mener at den dagen dette skjer, kommer vårt samfunn til å se helt annerledes ut. Det vil, på en genuin måte, vise tillit til og respekt for mennesket, dets iboende kraft underlagt godhet og visdom.

Sanjin Salahovic

Reg. Homøopraktiker MNLH

Hypnoterapeut og tankefeltterapeut MAEPH