Anonyme romantikere

Den franske filmen «Les emotifs anonymes».
De lager sjokolade, er kreative og har raffinert smak. Den norske oversettelsen av filmens tittel er: «Anonyme romantikere». Men å være følsom er litt mer enn å være romantiker selv om de to henger sammen. Begge to har angst. Det er mange mennesker som er følsomme, som har det. Men de søker kjærlighet som kan motvirke angst, ensomhet. En mann og en kvinne som skaper varme i et tomt og fremmedgjort liv. Sin egen eksistens i det uendelig store og kalde universet. Hvis man jobber lenge med psykiske forstyrrelser, blir man tilbøyelig til å redusere fenomener til deres «første årsak», å finne universelle årsaker til psykiske forstyrrelser. Og kjærlighet eller mangel på kjærlighet er en universell del av svaret. Det er ikke uten grunn at vi savner kjærlighet så mye. Vi opplever den som en universell «medisin» som lindrer alt – fra ensomhet til schizofreni. Og det er noe sannhet i det. Kjærlighet er den viktigste «gledesfølelse» som ofte blir tatt fra oss. Vi elsker alt bortsett fra oss selv, og da er tanken om kjærligheten fra scenen i denne filmen bare en uoppnåelig drøm. Vi savner den, og jo mer vi gjør det, desto verre blir det. En ond sirkel og løfter om frelse i alle slags forbrukstilbud. Vi gjør dumme ting som ikke har med kjærlighet å gjøre i det hele tatt. Vi drømmer om et avslappet liv, fylt med kjærlighet som gir oss trygghet til å puste ut – et liv uten angst. Kanskje et paradis som vi ble lovet da vi var små, ubeskyttet og naive. Med min terapi kan man finne kjærlighet til seg selv, lære noe om hvordan det føles virkelig, og deretter gi den til noen man kan bli forelsket i og bli elsket av. Sånn blir det liv igjen. Akkurat som i scenen fra denne filmen. Han synger til henne så enkelt og naivt, så ærlig…

2014-03-16T21:23:32+00:00