En undersøkelse blant 12 000 arbeidstakere i 12 europeiske land, utført av bemanningsbyrået Kelly Services, avdekker at 31 prosent av norske arbeidstakere synes at arbeidsplassen deres er “stressende eller altfor stressende”. Gjennomsnittet i Europa er 27 prosent.

Bare sveitsere og svensker (33 prosent) er mer stresset enn nordmenn. Lavest stressnivå ble funnet i Nederland (16 prosent), Spania (19 prosent) og Storbritannia (20 prosent).

Det er ikke alltid lett å oppdage stress før det er for sent. Sosial støtte er en buffer mot stress. Det er et faresignal når man ikke deltar i sosiale dagligdagse aktiviteter på jobben som for eksempel kaffepausen. Mangel på humor og dårlig humør kan være tegn på stress.

Stress kan bunne seg i tidspress, og viktige symptomer på stress kan være:

Psykosomatiske plager: Dette er kroppslige symptomer som har psykisk årsak. Vanlige symptomer er smerter i nakke og skuldre («stressnakke»), hodepine og dårlig fordøyelse.

Spesielle stressplager: Dette er bl.a. søvnproblemer, depresjon, konsentrasjonsvansker og isolering både på arbeidet og i hjemmet.

Tretthetssymptomer under/etter arbeidsdagen: Disse symptomene er preget av tretthet og usikkerhet, man har vansker med å komme i gang med arbeidsdagen, og arbeidsgleden er borte.

Så hvordan føler du deg i dag? Anspent? Bekymret? Eller avslappet?

Det sies at stress og stressrelaterte tilstander gjennomsnittlig koster 1000 pund årlig per ansatt i Storbritannia. Fremtredende medisinske undersøkelser viser at opptil 90 % av menneskelige sykdommer er stressrelaterte. I gjennomsnitt har hver ansatt i sin yrkeskarriere et fravær som tilsvarer omkring et og et halvt års arbeid. Det regnea med at fraværet til de ansatte koster britiske bedrifter omkring 5 milliarder pund årlig, mens narkotiske stoffer og alkohol koster nok en milliard.

Stress påvirker mennesker i alle aldre. På et grunnleggende nivå virker stress inn på et menneskes evne til å leve livet fullt ut. På et mer alvorlig nivå kan stress medføre for tidlig død for et høyt stresset individ. Det kan sammenlignes med en moderne versjon av pest.

Så, hvordan kan vi takle stressnivået i livet vårt? Vanligvis gjør vi det ikke. Enten ignorerer vi det slik at det blir verre, eller så prøver vi å gjøre det lettere ved hjelp av alkohol. Det er dermed ikke så rart at stress har en så skadelig innvirkning på britisk økonomi. Siden dette temaet er ganske ømtålig, nesten tabubelagt, får det også alvorlige konsekvenser for samfunnsøkonomien. Vi regner med, ut fra statistiske data, at Norge har det ikke bedre…

Uttrykket STRESS var aldri ment til å brukes om mennesker. Ordet brukes i dag både om det ene og det andre, men hva er virkelig meningen bak det?  Hvis vi går tilbake til mekanikken og fysikken, så er den grunnleggende ideen ganske enkel- der er krefter, trykk, friksjon og belastninger, og når dette i overført betydning utøves på mennesker, kan det naturligvis virke så skadelig at vi blir ute av stand til å mestre hverdagen. Er det slik at disse ytre påvirkningene vipper deg av pinnen? Eller klarer du å håndtere stressfaktorer som overarbeid, tidspress osv. Og hvordan forholder du deg til dine egne tanker rundt og reaksjoner på ytre press?

Føler du at du har kontroll over situasjon mesteparten av tiden? Er du sikker på evnene dine og at du kan koble av når du kommer hjem fra arbeid? Er du en positiv, framskuende person de fleste dagene eller dveler du ved negative tanker, ord og handlinger? Er du rolig og tankefull eller blir du fort sint og mister kontrollen? Ved å se på deg selv av og tenke gjennom dine reaksjoner på stressende hendelser kan du lære mye om hvordan du takler stress i hverdagen.


Å lære å slappe av.  

Ved å lære å slappe av, både psykisk og fysisk, og å endre negative tankemønstre vil du kunne unngå stressrelaterte sykdommer. For den som er leder, er det for eksempel svært viktig å kunne kjenne igjen tidlige stresstegn hos sine ansatte. Bedrifter som ansetter rådgivere, eksperter på stressmestring eller avslapningsterapeuter har bevist at disse, selv om de kun benyttes i korte tidsperioder, kan være ”gode investeringer” og samtidig til god hjelp både for grupper og individer, uansett stilling. Det er en hårfin grense mellom det å få adrenalinet til å flyte og det å gjøre mennesker til nervevrak i arbeidsmiljøet. Å oppfordre mennesker til å lære hvordan de skal mestre stress og slappe av er ikke bare nødvendig, men også lønnsomt for bedriften på lengre sikt.

48 % av alle uhelbredelige sykdomsforløp skyldes stressrelaterte lidelser. Det er snakk om forstyrrelser i blodsystemet, fordøyelsessystemet, muskler og ledd, diabetes, allergier, astma, søvnproblemer, atferdsforstyrrelser slik som røyking, overspisning, appetittmangel, narkotikamisbruk, alkoholmisbruk og følelsesmessige forstyrrelser som angst, depresjon og fobier – de er alle stressrelaterte og fører til enorme problemer for bedriftsledere og ansatte.

Det sies at kvinner er spesielt utsatt for stress i arbeidslivet. Noen arbeidsrelaterte stressfaktorer slik som seksuell trakassering blir vanligvis utført av menn, mens ofrene for det meste er kvinner. Mange organisasjoner og bedrifter er også mannsdominerte. Kvinner må håndtere forskjellige roller i hverdagen – fra mor og barnepasser til kokk, husfrue og organisator, rådgiver, leder eller sekretær. Det er derfor svært viktig for kvinnelige ledere og ansatte å lære å “slå seg av” mellom rollene, men også å lære andre at de må respektere deres personlige tid og behov for avslapning.