I Neurolingvistisk programmering (NLP) – sjargong finnes det tre såkalte ”representasjonssystemer” – dimensjoner våre tanker består av. De er lyd (det auditive), bilde (det visuelle) og følelser (det kinestetiske). De er både dimensjoner vi tenker i og lagrer informasjon med. Av de tre er det følelser som utgjør mysterium for oss. Informasjon vi lagrer i det kinestetisk-representative systemet, er dominant og kan påvirke informasjon i de andre to. Den kan påvirke våre valg og kvaliteten av livet vi lever. (Nylig har blitt definert en dimensjon til: “digitale” – talltenkning)
Det er bare et lite øyeblikk som skal til for at lyd, bilde, lukt, smak og følelser av alle slag lagres. Og både kommunikasjon mellom mennesker og den mellom mennesker og fenomener rundt dem er i så høy grad komplisert og subjektiv at sjansen til en ”misforståelse” og lagring av inntrykk som skaper dårlige følelser, er stor.
La oss for eksempel ta opplevelser i kommunikasjonen mellom et barn og en voksen person. Barnets tanker er en del av en tenkning ganske annerledes sammenlignet med voksnes verden. I en kommunikasjonsprosess kan den beskjeden en voksen sender til et barn, oppleves truende og skremmende av barnet selv om tanken hos den voksen ikke var det i det hele tatt. La oss ta et eksempel. En liten gutt får en bil i bursdagsgave. I det øyeblikket han tar imot leketøyet, blir han kløpet i armen av en voksen slektning med kommentaren: ”Men du skal ikke tro at du er noe…” Meningen i kommunikasjonen var å få barnet til å lære solidaritetsfølelser og tenke på barna som ikke kan få en slik gave. Men selve meningen i beskjeden sammen med det kroppslige signalet, fargen og intensiteten i stemmen som barnet opplevde i lagringsøyeblikket, skapte følelser som i tidens løp har vært kilde til engstelse og frykt. De kan ha bidratt til utvikling av angst og depresjon i voksen alder. Dette er et lite eksempel på en ”bagatell” som faktisk fikk en traumatisk dimensjon.
Og slike traumatiserende eksempler er mange og kan variere fra ting man aldri skulle tro kunne forårsake traumer, til dem som virkelig har sin tyngde i våre mest utbredte forestillinger – som incest, voldtekt og voldsopplevelser både i krig og fred.
Altså, vi mennesker er nødt til å oppleve og lagre sterke og traumatiserende følelser, og det gjør vi alle på ett eller annet vis, og i mindre eller større grad. Det som er forskjellig fra individ til individ, er måten vi takler de negative følelsene på; hvilke overlevelsesstrategier vi velger, hvordan vi behandler slike følelser. Hvem foretar de beste valg og kommer best ut av de belastningene vanskelige følelser gjør for oss, og hvem er ute av stand til det?
Her kommer det dilemmaet som denne artikkelens tittel indikerer, inn i bildet. De som frykter sine følelser, prøver å kontrollere og styre dem med sin fornuft og vilje, trekker etter min erfaring det korteste strå. De bruker sine intelligenser til bokstavelig å kaste bort sin mentale energi på en håpløs jobb som har med undertrykkelse av egne følelser å gjøre. Her finnes det en nyttig sammenligning mellom fysikken og psykologien som jeg trekker frem metaforisk – (det er vanskelig å definere menneskets psyke med metode og verktøy brukt i naturfag). Første lov i termodynamikken i fysikken sier at energi ikke kan forsvinne – den kan bare forvandles fra en form til en annen. Hvis det finnes en lov i psykologien, kan man si at omfanget av følelser er konstant og følelser kan ikke forsvinne – de kan bare forvandles fra positive til negative eller omvendt.
Mennesker som prøver å ta kontroll over dårlige følelser, feie dem under teppet, gjør paradoksalt nok det de kan for faktisk å bevare dem i all sin negativitet. Den undertrykkende strategi gjør at de får et tilbakeslag i en grusom form som kan føre til alle slags psykiske plager. Og motsatt; mennesker som prøver å forstå sine negative følelser klarer å omdanne dem til noe positivt, noe som gjør dem sterkere. De fortsetter videre i livet og tar negative erfaringer som et nyttig innslag i læringsprosessen på vei mot selvrealisering.
Sanjin Salahovic
Reg. Homøopraktiker MNLH
Hypnoterapeut og tankefeltterapeut MAEPH