I triggerens rike

Den russiske fysiologen og psykologen Ivan Pavlov (1849-1936) observerte at hunder utskilte spytt når de fikk mat i munnen, men enkelte ganger kunne andre ting utløse denne responsen. Videre så han på hvordan disse betingede refleksene oppstår, og om en kan skape og kontrollere dem. Betingede reflekser kommer i tillegg til, eller kan erstatte, naturlige reflekser. Pavlov merket at hundene begynte å sikle hver gang de fikk mat, men kun når de fikk se at det var mat han kom med. Han begynte å ringe med en klokke samtidig med matserveringen, for å se om det ble noen forandring i atferden. Etter mange repetisjoner var det nok at hundene hørte klokken, uten å se maten, for å begynne å sikle. Gjennom disse eksperimentene fant han de grunnleggende «lovene» for etablering av det som ble kjent som «betingede reflekser». Disse eksperimentene ble gjennomført mellom 1890 og 1910.

Etter hvert som Pavlovs arbeider ble kjent i vesten, spesielt gjennom John B. Watson, fikk ideen om «betinging», som en form for læring, en spesiell plass innen komparativ psykologi, og behaviorisme. (ref. wikiped)

I hypnoterapiens og NLPs (neurolingvistisk programmering) sjargong kaller man ”Pavlovs bjelle” for en ”trigger”. Altså, en stimulus som utløser en bestemt reaksjon. Hypnoterapi bearbeider som regel følelser som oppstår i en slik prosess. Vi mennesker er intense ”læringsvesener” og lærer nesten hvert eneste øyeblikk i vår eksistens. Og dette skjer ofte på ubevisst plan. Gjennom betinget læring skaper vi rundt oss et usynlig univers fylt med uttalige ”triggere”. Slik blir vi til en uatskillelig del av de omgivelsene vi lever i. Våre ”triggere” venter på oss, gjemt i våre fysiske og psykiske omgivelser, og når vi støter på dem, utløser de bestemte følelser og ofte handlinger i sine spor. Ved å utløse gode eller dårlige følelser i oss, minner de oss stadig på tida da de følelsene som fyres /aktiveres av dem, oppstod, ble lært og ble til en del av oss. Som flått som venter på sine ofre, venter de på oss, og når vi stadig kommer samme vei og støter på dem, setter de preg på vår tilværelse ved å bevege våre følelser. De bestemmer hvordan vår stemning, våre tanker og vår opplevelse av verden generelt blir.
Et klassisk eksempel på en god trigger er gamle sanger som ble en del av oss i ungdomstida mens livet fortsatt var malt i rosa farger. Så musikkindustrien resirkulerer bestandig gamle sanger, og de selger like bra hele tida… Et klassisk eksempel på en negativ trigger er dårlig vær. Hvis vi føler oss trist og nedstemt og har vondt i hodet, er det ofte nok å se på himmelen for å finne forklaring. Det er nesten allmennviten at en overskyet himmel har noe med tristhet å gjøre, og at lavtrykk har noe å gjøre med ”trykk og vondt i hodet”. Men man kan også snu ting på hodet og spørre om man kan bli trist ved (ubevisst) å se på en slik himmel og deretter få vondt i hodet selv om det ikke er noen fysiologisk grunn til det i det hele tatt. Bare fordi man så ofte kunne høre (les: lære) det samme om fenomenet.
Vi mennesker har siden jordbruksrevolusjon for ca 12 000 år siden blitt vant til å knytte vår eksistens til stedet vi bor på, og da gjør vi omtrent det samme hver dag – beveger oss i samme fysiske og åndelige landskap dag etter dag. Vi følger de samme rutinene, prosedyrene og ritualene, besøker de samme stedene. Vi skaper rundt oss en verden fylt med forskjellige triggere. Tanken kan sammenlignes med en situasjon der man beveger seg over en slette dekket med rosebusker og landminer gravd ned i jorda mellom dem. Miner, når vi står på dem, gjør at vi føler smerte, og roser skaper lykke, håp og optimisme…
<p>I det ”triggerlandskapet” er det rare ting som skjer. Gjennom negative triggere kan man få tilgang til et veldig intenst og dypt negativt ”følelsesreservoar”. Det kan utløse så sterke reaksjoner at mennesker til og med skader eller dreper hverandre i det som vi tar for ”uaktsomhet”. Det er det som kan betraktes som formildende omstendigheter eller uberegnelighet i drapsaksdommer…
Kanskje dette kan være forklaringen på hvorfor sigøynere vil ikke slå seg ned og bo på et sted. De kan rett og slett ikke føle seg vel i en verden fylt med så mange, ofte negative, triggere rundt seg. De må flytte hele tida for å ”skrive sin daglige historie på et blankt papir” om og om igjen…Ved å bevege seg fra sted til sted før triggerne stadfestes /manifesterer seg rundt dem, vedlikeholder de sin egen psyke…Det samme behovet setter i bevegelse millioner av turister i ferietida. Og hvem vet, kanskje er det en del av forklaringen på at det eksisterer en stor norsk koloni i Spania og andre steder rundt om i verden.
I triggerens rike er det slik at mennesker som lever lenge ved siden av hverandre, ofte blir utsatt for ”triggerens krefter”. Det kan være interessant å se på statistikken over skilsmisser på et tidspunkt rundt 40, når ”midtlivskrisen” er på topp. Den akkumulerte irritasjonen som utløses av stemmen, bevegelser eller måten ektefellen uttrykker seg, tenker på osv., kan være veldig høy. Da er skilsmisse ofte eneste utvei for igjen å kunne skrive sin livshistorie på et stykke ”blankt papir” … En omfattende oppbygging av et ”triggersunivers” skjer i integreringsrealiteten /integreringshverdagen hvor forholdet mellom innvandrere og nordmenn belastes følelsesmessig mer og mer for hver dag som går…
Men en utvei kan også være å gå inn i triggerens verden, rasjonalisere den og gjøre de små ”jævlene” synlige. Peke på dem og søke forandring i sin egen, sin ektefelles eller medmenneskers uttrykk og oppførsel, eller rett og slett å ufarliggjøre dem ved å gjøre mennesker sterkere og sunnere følelsesmessig sett. Det er noe hypnoterapi kan hjelpe mye med…
Doktor Pavlovs eksperimenter avdekket en enkel læringsmekanisme som har store konsekvenser for menneskets utvikling og sosiale samkvem. Jeg er, i egenskap av terapeut som anvender denne læren i mitt praktiske arbeid, helt bevisst viktigheten av å fylle vårt eksistensielle rom, verden vi lever i, med positivitet – alle de små triggerne som utløser gode følelser i oss. Det er en jobb jeg blir stadig mer opptatt av i min terapi… Den jobben har sin viktighet både på et individuelt og på et kollektiv plan i samfunnet.
2010-10-06T22:39:06+00:00