Bordtennis mellom sinn og kropp
Det er til sammen ca 650 muskler i kroppen. 30 forskjellige muskler i ansiktet gjør at vi kan lage uttrykk og grimaser som viser hva vi føler, nesten uten at vi vet om det selv. Dette er bare et eksempel, som kjent gjelder det samme for andre muskler også. Det er allment akseptert at musklene i magen, brystet, skuldrene, nakken, korsryggen osv. er typiske stressmuskler. Spenning i nakken og skuldrene forplanter seg til hodet og påvirker blodstrømmen i hjernen. Ubehaget som kommer av det, kalles migrene.
Vi mennesker er uatskillelig knyttet til omgivelsene våre. De består av andre mennesker, alt som lever og ikke lever og inngår i situasjoner som kan støtte eller true vår eksistens. I møtet med alle stimuli som påvirker oss, skapes det følelser i vår hjerne, og våre følelser finner lett veien til ”sine” muskler ved å spenne dem i sterkere eller svakere grad. Dette er den ene veien av den toveis kommunikasjonen mellom hjernen og kroppen. Den andre veien skjer når hjernen tolker spenning i ulike muskler ut fra det den har lært og opplevd før. Det kan være både noe positivt og noe negativt.
I vår hverdags kommunikasjon speiler vi mennesker oss i hverandre. Hjernen observerer visuelt andre menneskers ansikts- og kroppsspråk, og instinktivt, på et ubevisst plan, imiterer vi slike uttrykk ved å finjustere musklene i våre egne kropper etter det aktuelle forbildet. Dette er en grunnleggende mekanisme som gir hjernen mulighet til å føle det som andre mennesker føler. Altså lærer hjernen om andre mennesker ved først, som en skulptør gjør med en skulptur, å forme egen kropp og deretter å tolke den som en kulturkritiker. Dette kalles for empati.
Den mekanismen fungerer sånn også når vi lærer om situasjoner som ikke nødvendigvis har med andre mennesker å gjøre, men som også er viktige for vår overlevelse og eksistens. Situasjoner som forårsaker forskjellige følelser, både positive og negative, i møte med utallige fenomener i naturen, kan føre til spenning i våre muskler. Dette gjør at vi på en måte er selvskapte skulpturer som i sin form gjenspeiler vår opplevelse av sosiale og fysiske rom rundt oss.
Det er en tendens til at følelsesmønstret vårt gjentar seg, og slik får vår kropp en permanent form påvirket av spenningene i våre muskler. Mange typer alternativ medisin pleier å si at ”kroppen husker”. Som en metafor er det på en måte sant, for en god del av våre opplevelser av det som skjer rundt oss og i oss, er lagret i form av muskelspenninger. Men det er, slik jeg ser det, ikke kroppen som husker. Selve prosessen skyldes oppdelingen av selve hjernen. Det vil si at funksjoner i muskler og følelser styres fra forskjellige områder i hjernen – og de kommuniserer ikke nødvendigvis med hverandre på en tilfredsstillende direkte måte…
Når alle de prosessene begynner å påvirke tilstanden i vår kropp og tanke på en negativ måte, slik at vi føler noe som vi kaller for ”psykisk problem”, er det lurt å behandle både kropp og tanker parallelt. Ved å behandle kroppen nullstiller man musklene. Ved å behandle tankene lærer man noe nytt, og da er det godt å ha et ”blank ark” å skrive sin nye, problemfrie livshistorie på.
Østen var alltid flink til å kombinere meditasjon (sinn) med yoga (kroppsøvelse). Vestlig sivilisasjon er flink til å behandle kropp. Men sinnet, kanskje underlagt det kristne synet om at det bare er Gud som kan gjøre inngrep i menneskelige tanker, er stort sett blitt overlatt til ”seg selv”. Å be er en fin form for meditasjon for troende, men for dem som ikke er religiøse nok til å ofre så mye av sin tenkning på religion, er en eller annen form for sinnsøvelse veldig viktig for å systematisere og harmonisere forholdet mellom tanker og kropp.
På et eller annet tidspunkt i livet føler vi mennesker behov for å bearbeide problemene våre, og da er det alltid lurt å kombinere behandling av muskler med behandling av sinn. Hvis vi behandler bare kroppen, kan vi få den effekten at de samme tankemønstrene kan føre oss tilbake til samme kroppslige tilstand. Og omvendt; hvis vi behandler bare tankene, kan resultatet bli at hjernen tolker spenningen i musklene som at situasjon er fortsatt uforandret, og da blir det sånn igjen… Akkurat som et bordtennisspill utført mellom sinn og kropp…
Sanjin Salahovic
Reg. Homøopraktiker MNLH
Hypnoterapeut og tankefeltterapeut MAEPH