Hypnoterapi og seiling

Jeg husker da jeg sommeren -08 seilte kretsmesterskap sammen med Øyvind Fremmerlid i seilklubben BB-11 i Arendal. Vi vant fire løp på rad og kunne lett ha vunnet det femte også, men Øyvind ga seg lett etter en protest. Reglene sa at vi allerede hadde vunnet. Det var veldig gode seilere fra Brevik i konkurransen og det var mulig at kvaliteten på våre båter ikke var like god – BB–11 er gamle restaurerte båter,- men likevel var resultatet slående.

Øyvind selv sa at han aldri hadde seilt så bra, og jeg lurte på hvorfor. Jeg kom til å tenke på måten man jobber med golfspillere i hypnoterapi. De lærer å gå inn i en behagelig harmoni mellom tanker og bevegelser slik at tenkning og bevegelser utføres i en passende rytme, et passende samspill. Den rytmen opptar spilleren, og ikke bare forsterker konsentrasjon, men beskytter den også fra ”støy” som består av alle ytre og indre stimuli og tanker som ikke er viktige i selve prestasjonsprosessen.

Dagen etter seilasen leste jeg i Agderposten at Øyvind hadde uttalt at det var akkurat som om han hele tida klarte å finne riktig spor. Det gikk flere måneder før jeg tenkte på det igjen, men på det ubevisste plan hadde det nok kvernet videre da en tanke plutselig dukket opp. Øyvind er en usedvanlig god seiler, det visste jeg fra før. Min forklaring for ”vår” suksess var at han ikke ble forstyrret i løpet av selve seilingen slik at han kunne bruke alle sine sanser på en riktig, optimal måte og bearbeide (prosessere) alle de stimuli han fikk gjennom dem helt rolig og avslappet. Det ”sporet” han snakker om, finnes når man finner beste vind og strøm i vannet i forhold til selve banen, og alt dette kombinert med riktig håndtering av båten… Slikt krever konsentrasjon!

Enhver konsentrasjon krever en indre ro. Den roen han fikk, kom fra det faktum at han var med meg. Nemlig at jeg er innvandrer, og min pris i det lokale ”prestisjemarkedet” er lav. Jeg er objekt for ”barmhjertighet”, noen blandede følelser som vennskap (og sikkert også irritasjon pga. det jeg skriver og sier), men i det store og det hele er jeg fortsatt utenfor den dype utvekslingen av ”sosial kapital” som pågår i det lokale samfunnet i Arendal. Det er ingen som trenger meg så mye at de må ha min bekreftelse eller aksept for å styrke sitt ego eller selvfølelse. Slik jeg var til stede der i båten var jeg faktisk usynlig. Jeg kunne ikke være en maktfaktor som Øyvind trengte å forholde seg til ubevisst…

Jeg satt rolig og diskret i båten og utførte de pålagte oppgaver som en ”fokkemann” har, alt med et forståelsesfullt og uforpliktende kommunikasjonsforhold til Øyvind. Altså en kombinasjon av fravær av min autoritet som kunne forstyrret ham, og en korrekt prestasjon i utføringen av mine egne oppgaver ble altså tolket av ham som en nyttig støtte, og dette kunne tilleggsforsterke hans prestasjon.

Hvis man tenker med dataspråket, kunne man si at han brukte sin ”prosessor” stort sett til det han holdt på med, der og da, uten forstyrrende ”støy” som kommer med tilstedeværelse av andre mennesker rundt oss. Dette gjorde ham fri til å sanse og tenke på en måte som viste seg som genial i seg selv…

Nylig traff jeg Øyvind på Elkjøp, fortalte det jeg skriver nå. Jeg ba ham hjelpe meg til å få bedre forståelse for hans tenkning og følelser mens han seiler. Grunnen til det er mitt ønske om at jeg selv skal få en bedre forståelse av seilingens kunst ut fra et tanke- og følelsesmessig perspektiv, for slik å kunne hjelpe seilere som vil bli bedre.

Og ikke bare dem. Det er ikke få diktere som har sammenlignet livet med sjøen. Og da er det mange av oss i samme båt… Sikkert er det noen som vil prøve å finne riktig spor.

Sanjin Salahovic

-hypnoterapeut MAEPH/MNFKH-

– reg. tankefeltterapeut MNLH-

2010-10-03T01:38:04+00:00