Søvntempler

Hypnose som verktøy har sine røtter i det gamle India hvor hinduer pleide å helbrede sine syke med den i templer som de kalte for ”Søvntempler”. Det gjorde de gamle egypterne og grekerne også.

Avicena

Den persiske legen Abu Ali Sina Balkhi, eller Ibn Sina, var den første som så forskjell mellom søvn og hypnose. Han skrev om hypnose i sin ”Helbredelsens bok” fra år 1027.

Moderne hypnose var i begynnelsen knyttet nært til magnetisme.

Paracelsus

Den sveitsiske legen Paracelsus (1493-1541) var den første som brukte magneter i sitt arbeid med hypnose. Han gikk over kroppen til pasientene med magneter, og flere påstod at de ble helbredet på den måten. Mange fulgte i hans spor.

Franz Anton Mesmer

Den østerrikske legen Mesmer (1734-1815) utforsket en effekt som han kalte ”animal magnetisme”.

Oppkalt etter ham fikk metoden navnet ”mesmerisme”. Han brukte magneter til å stryke over sine pasienter. Det hadde en viss effekt, men Mesmer fikk ikke bekreftet sine påstander i et eksperiment utført av Benjamine Franklin, Antoine Lavoisier og Joseph Ignace Guillotin – kanskje det første ”placebo”-kontrollerte eksperiment utført noen gang.

Abbé Faria

Portugisisk katolsk munk  (født i 1746) var den første som pekte på viktigheten av suggesjon. Han snudde fokus fra magnetisme og gjorde hypnose til et spørsmål om suggesjon. Fokus ble nå lagt på forholdet mellom ord og følelser – med ord kunne man skape avslapningsfølelser som driver mennesker inn i en hypnotisk tilstand. Denne tilstanden er i dag kjent som REM (rapid eye movement).

I ettertida brukte flere leger hypnose til anestetiske formål i sin praksis.

James Esdaile (1808–1859)

Assisterende kirurg i East India Company. Esdaile regnes som en av pionerene i bruk av hypnose ved kirurgisk anestesi. Han rapporterte ca 345 operasjoner utført med bruk av “mesmerisk søvn” i Britisk India.

James Braid (1795-1860)

Skotsk lege, regnes som opphavsmann til begrepet ”hypnose”. Han forklarte hypnose som en innsnevring av bevisstheten og en sterk konsentrert oppmerksomhet. Han observerte at mennesker i denne tilstanden ikke ble påvirket av sine omgivelser. Han ga denne tilstanden navnet ”hypnose” etter den greske guden for søvn: ”Hypnos”… Han anses av mange som den første virkelige ”hypnotisøren”.

Jean Martin Charcot (1825-1893)

Nevrolog som påvirket Sigmund Freud til å bruke hypnose i behandling av hysteri. Freud forlot hypnose til fordel for sin bevissthets-baserte ”frie assosiasjonsterapi”.

Den amerikanske borgerkrig

Hypnose ble brukt av feltleger. Dette var det første tilfelle av bred bruk av hypnose i medisin. Men snart kom den kjemiske substansen kloroform som var mye enklere å bruke til anestetiske formål.

Den først internasjonale kongress i 1889

Den fant sted i Paris og handlet om eksperimentell og terapeutisk bruk av hypnose.

Sigmund Freud (1856 – 1939)

Østerriksk nevrolog, grunnleggeren av psykoanalysen. Takket være Charcot som Freyd var student hos, ble hypnose et viktig bidrag til utarbeidelsen av Freuds modell for psykoanalyse. Senere skilte Freud hypnose fra psykiatri, og den ble forbeholdt hypnotisørenes scene for ettertida.

British Medical Association tillot i 1955 bruk av hypnose i behandling av psykoneuroser og hypnoanestetisk behandling av fødselssmerte og smerte i kirurgi.

I 1956, under Pave Pius XII, anerkjente den katolske kirken bruk av hypnose.

Hypnose og hypnoterapi har blitt videreutviklet av en rekke kjente leger og andre behandlere med Milton Erickson og Dave Elman i spissen.