Neurolingvistisk programmering (NLP) er blitt stadig mer populært i dag i behandling av psykiske plager hos mennesker. Den er underlagt et enkelt prinsipp: ”Ta en god følelse og kjør på en dårlig, så er det den gode som vinner”. Anvendt som filosofi i det daglige livet har teknikken en dårlig side. Man må hele tida ha tilgang til gode følelser ”å kjøre på med” fordi dårlige følelser forsvinner ikke. Det vil si at man hele tida må bli underholdt.Vi kan identifisere fem grunnleggende følelser, som har utallige variasjoner, og som også spedbarn kan uttrykke: frykt, hat, glede, sorg, sinne.

Aristoteles pleide å si: «Lykke er så viktig at det overgår alle andre verdslige hensyn.

Og en av lykkefølelsene – kjærlighet – er blitt gjenstand for bruk og misbruk av både verdslige og geistlige makter gjennom menneskenes historie.

Det handler om kjærlighet – det universale NLP-verktøyet. Med kjærlighet kan man ”kjøre på” alt som plager oss. Den universelle medisin i vår psyke. Grunnleggende årsak til at mennesker ikke føler seg bra psykisk, er at de ikke tilfredsstiller viktige mentale behov. En av de viktigste mentale behovene i livet til et menneske, er nærhet, intimitet, anerkjennelse og aksept. Og ”kjærlighet” er en følelse som kan tilfredsstille dem alle… Den er så mektig at den til og med kan skape en illusjon av at de behovene er tilfredsstilt.

Enhver makt krever lydighet fra sine undersåtter. Makt vil per definisjon skape en sannhet som menneskene går med på og er nødt å leve i. Makt er kulturens realiseringskraft. Den vil presse mennesker inn i det kollektive, den vil prøve å få mennesket til å ofre sine tanker og sitt engasjement for fellesskapet, benekte seg selv og gjøre det som det selv ikke vil. Eller ikke finner meningsfylt. Det er mye trygghet innenfor en kultur, men det er mye ubehag også.

Tilbake til NLP. For å håndtere/behandle ubehaget i kulturen må makta ha monopol på kjærlighet. Så, den verdslige makta vil skape en illusjon om at kjærlighet finnes og kan nås hvis man jobber og oppfører seg korrekt i en kulturøkonomisk ramme. Det er veldig vanskelig å finne kjærlighet der, og spesielt å beholde den. De geistlige utnytter situasjonen og påstår at kjærlighet ikke finnes her på Jorda, og at man må vie sin kjærlighet til Gud og hans himmelske rike. Og slik kan man ”kjøre på” de dårlige følelsene vi mennesker føler i vår jordiske eksistens.

Så, det store spørsmålet er om et menneske virkelig kan bli lykkelig? Om det virkelig kan finne kjærlighet her og nå, og med denne universelle følelsen lindre dårlige følelser og elendighet på jorda.

I henhold til erfaringer jeg har tilegnet meg i jobben min, tør jeg påstå at dette absolutt er mulig. Men for å få det til må et menneske først finne kjærlighet til seg selv. Paradoksalt nok vil kulturell makt (både verdslig og geistlig) privatisere selvkjærlighet ved å straffe den med ”egoismens” lapp. Men å elske seg selv er ikke egoisme i det hele tatt hvis man gjør det ærlig og på et dypt følelsesnivå. Det å elske seg selv er en nødvendig forutsetning for at man kan elske andre mennesker. I menneskelige relasjoner er det viktig både ”å gi” og ”få”. De som ikke har noe å gi, kan bare stjele, kjøpe eller få gjennom manipulasjon av andre. Uansett hvor vanskelige psykiske problemer folk har, får de det bedre hvis de klarer å komme tilbake til seg selv og begynne å elske seg selv. Altså, i stedet for hele tida å bli underholdt og fylt med en illusjon av kjærlighet, og på den måte resirkulere dårlige følelser, kan man ved å begynne å elske seg selv skape kjærlighet i seg selv. Man erobrer sin frihet igjen ved å ta monopol på kjærlighet fra enhver makt. Det jeg beskriver her, finner jeg godt belegg for når jeg iakttar forandringene i ansiktet til mange av mine pasienter. Når et smil i ansiktet kommer etter lidelsen og viser at man endelig er kommet hjem igjen – til seg selv etter den lange vandringen i NLPs gåter.

Sanjin Salahovic

Reg. Homøopraktiker MNLH

Hypnoterapeut og tankefeltterapeut MAEPH